Flyttning fra et land til et annet

Artikel skrevet af Linda Hammer, MS05NF, Dannerseminariet.

I januar 2006 hadde en norsk/færøysk familie på 6 stk bestemt seg for å flytte fra Færøyene til Norge. Fra en stor fiskeby (Klaksvik) med ca 5000 innbyggere til en liten fiskebygd (Berlevåg) med ca 1100 innbyggere. De hadde bodd i Norge før, men da med 2 barn og i Oslo.
Foreldrene tenkte mye på hvordan trivselen hos de elste barna ville bli. For det er ikke lett å rive ungdommer i tenårene vekk fra alt som de har integrert seg i og sosialisert seg i. Det er ikke enkelt å skifte arenaer fra et land til et annet, spesielt da kulturlivet er så forskjellig.

Familien består nå av far og mor som har faste jobber i samfunnet. Barna er gutt 15 år, jente 13 år, jente 8 år og gutt 6 år. Mor er norsk og far er færøysk.
Moren fikk et stort kulturmøte etter å ha bodd på færøyene i 8 år. Far syntes at kulturlivet her var enormt, og at det kunne bli en utfordring å sette seg inn i det.

Litt om barna:
Gutten på 5 år (nåværende tidspunkt 6 år) skulle begynne på skolen i 1. klasse. Han var ikke flink til å utrykke seg på norsk, men forstod norsk veldig godt. Hadde gått i barnehage siden han var 3 år.
Jenta på 7 år (nåværende tidspunkt 8 år) skulle begynne i andre klasse etter det norske systemet. Etter det færøyske systemet skulle hun ha begynt i 1. klasse hvis hun hadde bodd på færøyene. Dvs at hun hopper over ett klassetrinn nå som hun bor i Norge. Hun kunne utrykke seg og gjøre seg litt forstått på norsk, men hun forstår det meste som blir sagt. Hun har gått i barnehage siden hun var 2 år.
Jenta på 12 år (nåværende tidspunkt 13 år) Skulle gå fra 5. klasse og opp til 7. klasse. Språklig sett så skulle det ikke være noe problem. Hun forstår alt, og klarer å gjøre seg forstått muntlig, men ikke så bra skriftlig.
Gutten på 14 år (nåværende tidspunkt 15 år) skulle gå fra 7. klasse og opp til 9. klasse. Språkligsett ville det ikke være noe problem, og heller ikke skriftlig sett. (kommer kanskje av at han har bodd i norge før, fra hans fødsel og frem til han var 6 år.)
På Færøyene ble de to elste mobbet veldig mye på skolen, og det var ikke bare av medelevene, men også lærerene. Og det ble ikke gjort så mye med det. Det er noe de bærer preg av.

Når det gjelder de fysiske forhold har vi flere ulike arenaer for forestillinger og aktiviteter:
Det rike kulturlivet de møtte fikk barna til å utforske nye arenaer. Personligheten deres kom mere frem. Kanskje fordi her fikk de tilbudt fritidsaktiviteter som gav noe tilbake til barnas interesseer. Her er det barne/ungdomsteater, barneklubb for små og store. Idrett på flere områder som fotball, vollyball, badminton, styrketrening og magedans. De har også paintbal og crosssykler til fritiden for ungdommen. Er du musikalsk så kan du være med i skolemusikken, ta deg en tur ned på musikkskolen/ kulturskolen for å lære deg å spille et instrument. Selv om familien kom fra en stor by og til en liten bygd, så var det et stort møte med kulturlivet.

I boken “ børn og familie i det postmoderne samfund” side 21 står det: “En forudsætning, for at en person skal kunne føle seg integreret er at personen kan genkende sig selv i den sociale helhed, vedkommende indgår i, og at personen accepteres som den, han eller hun er, i sit livsmiljø, i samfundet- ellers kan personen heller ikke oppleve dette samfund som sit.”

Som vi alle vet er menneske et sosialt væsen, dvs at det vil gjerne ha sosialomgang med det og de som er rundt seg. Dvs igjen at for de voksne er det naboer, familie, venner og arbeidskammerater. Og for ungdommene/ barna er det skolen, barnehagen, fritidsklubben, sporten osv... som er et viktig og betydningsfullt nettverk.
I Berlevåg er de opptatt av at barna som vokser opp her får et nært forhold til egen og andres kultur, slik at de kan utvikle identitet. Kulturell kompetanse vil positivt kunne påvirke alle barnas evne til kreativitet, medansvar, empati og deltakelse i samfunnet.


Intervju med de to elste barna:
De syntes færøyene var et godt land å bo i. Her var det mye å kunne være med til. Spesielt på fritiden. Selv om fritiden var der til mange aktiviteter, brukte de tiden på venner. Aktivitetene var ikke så opplyst som her. Mange av aktivitetene som foregikk i Klaksvik var mest opplyst innenfor den menigheten du gikk i. Så de som ikke hadde noen fast menighet å gå i, fikk ikke opplyst alt, og ikke fikk de alltid vite noe heller. Her synes de at opplysningene er tilrette lagt slik at alle får vite det. Noen ganger får de papirer på skolen om det. Hvis barna skulle ha flyttet tilbake til færøyene ville de ha tatt med seg noe fra kulturen her. De ville begge ha hatt med seg de nye vennene sine, og alle de fritidsaktivitetene de er i gang med her. Begge to sa at det er tryggere her i dette lille bygde samfunnet, enn hva det var i storbyen Klaksvik.

Da barn er kommet i en bestemt alder, så er det vondt og vanskelig å bryte opp fra det samfunn og de gode vennene som man har fått. Det er vanskelig å kunne integrere seg i et nytt samfunn, nytt språk, nye venner og ny skole.

Møte på skolen:
Etter noen uker fikk foreldrene et brev om at de var invitert til et møte på skolen ang. Barnas skolestart. På møte fikk de hilse på lærerene som skulle ha de to yngste barna. De ble informert om at det skulle komme en tolk/ støttepedagog og som var færøysk. Det var en kvinne som hadde bodd på plassen i ca 13 år. Hun var godt integrert her, og hadde en god sosial omgangskrets. Foreldrene ble informert om at tolken skulle være mest inne hos gutten, for han trengte det mest. Men hun skulle veksle mellom 1. og 2. klasse. Foreldrene ble informert om at skolen jobbet veldig mye med at alle skulle få være den de er, ha sin egen identitet. Skolen jobber mye med mobbing, og det var en veldig trygg informasjon å få, som foreldrene kunne bringe videre til barna. Og spesielt da til de to elste barna.

I dag:
I dag har barna funnet seg selv i samfunnet. De har flere arenaer som de kan utvikle seg på. Og foreldrene ser at de har vokst mye, og da spesielt de to elste. De er tryggere på seg selv, og finner selv løsninger på problemmer.

I boken “Introduktion til pedagogisk teori og praksis” s. 39 står det hva kulturelle aktiviteter kan gi. Det står fire punkter som disse fire barna har fått igjennom skolen og fritidsaktiviteter.
I samme bok står det på side 32, og jeg siterer: “ Der eksisterer en myte om, at alt er muligt i livet, alle fremtidsønsker kan opfyldes, samtidig med at unges liv er strukturert og planlagt til minste detalje.”
Slik er det i Berlevåg for disse ungdommene som vokser opp her. Ting blir lagt til rette slik at kunnskapen og det sosiale på alle arenaer kan fastholdes.